Er steviosid en sukkerreduserende faktor eller en helsedreper?
1. Introduksjon
I juli 2023 ble Verdens helseorganisasjon (WHO) har klassifisert sodasøtningsmiddelet aspartam som et mulig kreftfremkallende stoff, men sagt at aspartam er trygt å innta innenfor en daglig grense på 40 milligram per kilo av en persons kroppsvekt Ifølge de siste vurderingsresultatene om effektene av det sukkerfrie søtningsmiddelet aspartam på helsen. Hva med et nytt søtningsmiddel, steviosid? Er steviosid en sukkerreduserende faktor eller en helsedreper?
2. Nåværende situasjon med steviosid
Steviosid (også kalt steviaglykosid) har blitt ansett som «den tredje største kilden til naturlig sukker i verden» På grunn av sitt lave kaloriinnhold, høye sødme, gode stabilitet og lave pris, er det mye brukt i medisin, daglige kjemikalier, drikkevarer, mat, brygging og andre industrier.
3. Regulatorisk anvendelse og kontroll av steviosid
Dennevnte rapport fra WHO om mulig karsinogenese avSoda-søtningsmiddel aspartam er basert på høyt inntak.En voksen som veier 70 kilo eller 154 pund må drikke mer enn 9 til 14 bokser med aspartamholdig brus daglig for å overskride grensen og potensielt utsette helserisiko. Det er ingen grunn til å bekymre seg for risikoen forkarsinogenese ved sunt inntak. Den samme situasjonen gjelder forEnda et søtningsmiddel, steviosid.
Steviosid er godkjent å være søtningsmiddel i mat i land som Fastlands-Kina, Japan, Korea, Australia, New Zealand, USA og EU. I Kina, finnes det detaljerte spesifikasjoner på Mattilsetningsstoffet steviosid (GB 2760-2014).
Steviosid er godkjent å være søtningsmiddel i mat i land som Fastlands-Kina, Japan, Korea, Australia, New Zealand, USA og EU. I Kina, finnes det detaljerte spesifikasjoner på Mattilsetningsstoffet steviosid (GB 2760-2014).
4. De terapeutiske egenskapene til steviosid
4.1 Antitumor Effekt
Steviosid kan brukes som en verdifull kandidat for cellegift som skal undersøkes videre for kreftbehandling. Aktiviteten til den velkjente tumorpromotoren, 12-O-tetradekanoylphorbol-13-acetat (TPA), hemmes med suksess med steviosid i en mus hudkreftmodell. I tillegg kan steviosid redusere forekomsten av brystadenomer hos F344-rotter.
4.2 Antihypertensiv aktivitet
Den hypotensive effekten som observeres hos rotter etter kronisk oral administrasjon (30 dager) av 2,67 g steviablader/dag er bekreftet hos spontant hypertensive rotter. I denne musemodellen kan steviosid (100 mg/kg; i.v.) senke blodtrykket uten endring i serumnivåene av epinefrin, noradrenalin eller dopamin.
4.3 Antidiabetikere
Hos diabetiske rotter reduserer steviosid (0,2 g/kg; intravenøs administrasjon) glukosenivået i blodet, men øker insulinrespons og reaksjoner på en intravenøs glukosetoleransetest (IVGT). I tillegg øker steviosid insulinnivåene over basalt under IVGT, uten å endre blodsukkerresponsen, hos normale rotter, noe som antyder potensialet som legemiddelkandidat for type 2-diabetes.
4.4 Hemming av patogene bakterier
Steviosid har vist antibakteriell virkning på ulike matbårne patogene bakterier, inkludert Escherichia coli, et velkjent etiologisk agens for alvorlig diaré. Når det gjelder antivirale egenskaper, ser det ut til at steviosid hindrer bindingen av rotavirus til vertsceller. Rotavirus er ofte assosiert med Pediatrisk gastroenteritt.
4.5 Antiinflammatorisk egenskap
I lipopolysakkarid (LPS)-stimulerte THP1-celler hemmer steviosid (1mM) NF-κB. I tillegg forhindrer steviosid in vitro-oppregulering av gener involvert i leverbetennelse. I tillegg viser silico-analyser dens antagonistiske virkning hos to proinflammatoriske reseptorer: tumornekrosefaktorreseptor (TNFR)-1 og Toll-lignende reseptor (TLR)-4-MD2.
4.6 Antioksidantkapasitet
De antioksidante effektene av steviosid og rebaudiosid A er bekreftet i en fiskemodell, som begge effektivt kontrollerer lipoperoksidasjon og proteinkarbonylering. Videre forhindrer steviosid oksidativ DNA-skade i lever og nyrer i en type 2-diabetes musemodell.
5 Konklusjon
Så lenge inntaket er riktig kontrollert, kan steviosid være veldig nyttig. Steviosid har stort potensial innen klinisk behandling og daglig helsehjelp.
Referanse
Orellana-Paucar A. M. (2023). Steviosider fra Stevia rebaudiana: En oppdatert oversikt over deres søtningsaktivitet, farmakologiske egenskaper og sikkerhetsaspekter. Molekyler (Basel, Sveits), 28(3), 1258. https://doi.org/10.3390/molecules28031258BONTAC Stevioside Reb-D produktegenskaper og fordeler
